Nyfrisk.

Tenke seg til at det jammen med har begynt å rykke litt i eksponerings genet mitt igjen. Bloggen har ligget brakk i ett år og samtidig med at trærne begynner å skifte farge , begynner jammen med skrive kløen å melde seg. Tilfeldig ? Neppe, hverdagen har skiftet tempo fra sommerens hektiske jakt på fin vær , ute pils , sosiale sammenkomster både med og uten mann, grillfester med og uten barn, sommer på torvet, lunch med venninner, vin med venninner , vin på terassen med mann, konsert med venninner , konsert med mann, oppgradering av hus, oppgradering av gårdsplass , oppgradering av bil, sommerbesøk i heimen, tur med barn,tur uten barn, mann på tur med barn , mann på tur uten barn og ja så skape noen fantastiske sommerminner som skal lagres i ett og annet ungdomssinn, til det langt roligere hverdagslivet med rutiner og faste avtaler. Det føles som å gå fra ett tivoli til en smeigedag .
Husets ungdom har tid til å være hjemme, har tid til å spise middag, ja de får jo til og med middag til ett normalt tidspunkt. Husets beboer tall har sunket tilbake til 4 og ikke ett flytende tall mellom 3 og 7. alle løse madrasser og ekstra dyner er lagt tilbake på plass og loftstua kan igjen tas i bruk til det opprinnelige formål. Tv og data får  hvilepauser på nattestid og det sammer får lyspærene. om natten sover alle ikke bare noen og om dagen er alle senger tomme.
Sommerblomstene har snart nådd omsorgstoppen og ugresset ja det har helt mistet min interesse.
Stearinlysene har igjen fått en plass på innkjøpslista og støvfilla er langt mer brukt de siste 2 ukene enn på de siste 2 mnd.
igjen er det innomhus som får mest omsorg og kjærlighet .
Nå venter jeg bare på at sauene skal kommer ned fra sommerbeite og ende opp på mitt kjøkkenbord for å virkelig understreke at sommeren  definitivt er over.

Høstens inntog er en befrielse !

Gentelmanns sport ?

Nei men har du sett, nå har jammen med nok en sykkelhelt blitt tatt i doping. Sjokkert? ikke jeg iallefall. Sykkelsporten er jo ett eldorado for slike tjutriks, ikke virker det som om de andre på laget til de dopingtatte blir særlig sjokkert heller. Gentelmannssporten er full av juksemakere så det er vel ikke så rart de ikke reagerer noe særlig, de fleste er vel bare glad for at de selv slapp unna denne gangen også..
Nei nå var jeg kanskje litt vel dømmende, men det er noe med at når 9 av 10 Tdf vinnere blir tatt eller mistenkt for doping så er det ikke mye troverdighet igjen .
Jeg stemmer for ikke for livsvarig utestengelse av utøveren som doper seg , men for min 5 års utestengelse for hele laget dersom en av rytterene blir tatt for doping. DA vil nok pengemaskinene begynne å stille strengere krav til sine utøvere og kanskje ikke kameraderiet stå like sterkt.

Stay clean people.

Fredag i dag.

Fredag i dag og helg igjen. Uka har vært  fin, i går var jeg igjen på tur med skolen ,men denne gangen som bestemor og med 1.klasse. litt anderlesde enn hva jeg er vandt med , men det var en fin tur.

Fikk fiksa litt på gapahauken som noen understimulerte barn tydeligvis har funnet fabelaktig morsomt å ramponere i løpet av sommeren.
Helga og starten på høstferien her i sør skal benyttes til å innvie kjøkkenet til storesøs i kveld og i morra kommer det to 9 åringer på overnattingsbesøk til tante og onkel.
Meldt regn hele uka så tror det får bli litt inne aktiviteter i løpet av uka, får klar gjøre noen proskjekert for både store og små.  viktig med litt hygge når det er ferie ellers tyr både små og store fort til tv og data og det er jo ikke særlig sosialt over tid.
Hvis ikke himmelslusene er helt åpne på søndag tror jeg vi får trosse været og ta en aldri så liten tur ut i det fri kanskje lage middagen ute.
Ja det ser ut som om kreativiteten bør vise seg fra sin sterke side denne uka , høstferien kan jo ikke bare sløves bort selv om kanskje skiløperen nok hadde syntes det bare var helt ok.

Nå skal kjøkkengaven til storesøs ferdig stilles så her har jeg ikke tid til å sitte lenger.

Ha en super fin fredag.

Filmen om Nokas-ranet.

På fredag er det premiere på filmen om Nokas-ranet. Det er ikke alle som er like fornøyd med at det allerede er laget film om ranet, men jeg for min del kommer nok til å få med meg denne filmen. Det er ikke lenge siden jeg leste boken om Nokas - ranet og  jeg satt igjen med ett nytt inntrykk av både ranere og miljøet rundt .
Det finnes så mangt som rører seg i ytterkantene av samfunnet som vi som lever inne i den trygge boblen rett og slett ikke får med oss.
Det fikk jeg ett helt annet innblikk i ved å lese boka, det er nok bare ett sunnhetstegn på min livstil at jeg faktisk ikke har vært særlig innvidd i ytterkantene , men som så mye annet er det ganske fasinerende å lese om og observere den veien.
Vel, filmen skal ses av meg og jeg håper den ikke forherliger ukulturen , men heller viser skyggesidene ved å leve på kanten av samfunnet ellers.
Skal ikke se bort ifra at det kommer enn aldri så liten filmanmeldelse her på bloggen etterhvert.

Soldater i krig.

Forsvaret har sparket soldater for dårlige holdninger . etter å ha utviklet en av Norges beste soldater som man faktisk må være for å komme med i telemarksbataljonen får noen sparken for dårlige holdninger... Hvor i himmelens navn har forsvaret vært under utviklingen av disse soldatenes holdninger, er ikke dette en av forsvarets ansvart områder ? Å utvikle soldater ? Jeg har ingen formening om hvordan det er å være i krig, men kan jo se at dette ikke er det samme som å fly rundt på øvelse i Norges skoger.
Det er naturlig at man har behov for ett felleskap alla symboler og kamprop for å styrke samhørigheten og  "alle for en " følelsen.
Man er da virkelig totalt avhenging av å stole på menneskene rundt seg i en krigssituasjon. Det er vel også ganske naturlig at man utvikler enn kanskje noe makaber form for humor innad i gruppen for å løse litt på spenningen og avreagere i en ellers anspent hverdag .
Noen lufteventiler er nødvendig uten å måtte brette ut sjela si som forøvrig kanskje ikke er aktuellt i en krigssituasjon for da kan medsoldater gjerne begynne å tvile på deg og din evne til å stå sterkt i en krigshandling.
Machofaktoren er nok også viktig i krig og evnen til å ikke ta ting helt innover seg bør også stå sentralt hos en soldat. de har en jobb som skal gjøres og de må være i stand til å gjøre den der og da, å nøle kan bli katastrofalt.
Uttalelser som : Å krige er bedre enn sex , burde kanskje vært litt mer gjennom tenkt før den ble uttalt.
men igjen den er uttalt av menn i krig, som lever enn hverdag få av oss har kjennskap til.
Hvor man konstant er utsatt for ett enormt høyt stress nivå.
Min forståelse av kommentaren er vel at man sier hva som forventes av en tøff soldat, myke følelsesladde kommentarer er tegn på svakhet i ett machosamfunn, tillitten blir svekket.
Hva disse soldatene virkelig mener og føler får vi nok aldri vite, tror ikke det er høyde for å dele de virkelige følelsene innad i forsvaret, kanskje jeg tar feil , men jeg tror faktisk ikke det.
Det er her Forsvaret har en jobb å gjøre, følge opp sitt ansvar som arbeidgiver . Når man utvikler en soldat av dette kaliberet bør man virkelig ta sitt ansvar  alvorlig og utvikle dem  på alle områder og ikke sparke dem fordi man selv har sviktet .
Ikke misforstå meg, jeg mener absolutt at en soldat som velger å verve seg til krigshandlinger bør gjøre dette ut fra et høyere idealistisk mål enn å utføre krigshandlinger.
Man bør ha tro på at man kan gjøre en forskjell i verden ved å sette livet sitt på spill for andre mennesker, for enn annen nasjon.
Man bør mene man kan bidra til å gjøre verden tryggere for noen og at man virkelig tror at det man gjør har en mening.
Forsvaret bør kanskje vektlegge etikk og moral , samfunnsansvar og empati mer enn de gjør pr.d.d og ikke minst ettervern for hjemvendte soldater slik at de faktisk får forståelsen for at de har bidratt med en viktig innsatts ved sine handlinger ,ikke bare som brikker i ett politisk spill.
Jeg skal ikke frata soldatene som frivillig har uttalt seg til Pressen fra alt ansvar her , for de har jo også ett ansvar selv for å hinder at ukulturen utvikler seg, men Forsvaret bør se på sitt eget ansvar før de begynner å uttale seg for mye om de aktuelle soldatene.
Stole litt på sine egne menn og kanskje heller se på sine egne utdannelses metoder før de fordømmer sine menn.


Ha en ettertenksom dag.

Cellegift eller aprikoskjerner? vitenskap eller tro?

I dag lanseres ett nytt forbund i Kristiansand, Kreftforbundet. Som pårørende til en kreftpasient må jeg si at dette er ganske hasardiøs sattsning med andre menneskers liv som innsatts.
Å påstå en overlevelses prosent på 2,2 ved behandling av cellegift er vel å bomme totalt , bare jeg kjenner da virkelig mer enn 2,2 prosent overlevende etter kreftbehandling med cellegift.

Jeg skal ikke avfeie alternativ behandling totalt, men å undergrave skolemedesinen på denne måten kan være direkte livstruende for mennesker som velger å avstå fra denne fordi enkelte mennesker (ingenører og fiskehandlere) påstår at de har en mye bedre løsning. Selvfølgelig vil de vise frem sine solskinnshistorier og sine dokumentasjoner som andre mennesker har lagt frem, men å bagatellisere cellegiftens faktiske virkning det bør de avstå fra. Årelang forskning  på cellegift(dokumentert og ja det har foregått litt juks der også ) har ført til en bedre og bedre behandling av kreft, en kreftdiagnose i dag er ikke en dødsdom slik det var kun få år tilbake.
Alternativ behandling har sikkert sin misjon den , men da i tillegg til skolemedesin, å love gull og grønne skoger til pasienter uten fremtid er på grensen til ondskap.
For de fleste av oss ville vel prøvd det mest for å forlenge livet til barna våre eller vårt eget og noen vil vel også tro att dette kan være sant, at aprikos kjerner og div naturprerarter kan gjøre underverker der selv skolemedesinen må gi tapt.

Cellegiften har absolutt sine bivirkninger, ja flere enn de fleste er klar over , men den virker . Ikke alle kreftpasienter kan reddes , noen må desverre gi tapt.
Men cellegiften har vært en revolusjon innenfor kreftbehandlingen og jeg takker den for at vi fremdeles har 5 barn i flokken vår og ikke 4, samt noen fantastisk dyktige leger på kreftsenteret på Ssk og ved Radiumhospitalet .
Å få diagnosen kreft er ikke bare en sykdom det blir nesten som en livsstil der alt i hverdagen må tenkes gjennom og tas hensyn til, derfor ble jeg først litt glad da jeg så det skulle startes ett nytt forbund i dag . Jeg håpet vel på at dette skulle være ett alternativ til Kreftforeningen som ikke er  en særlig brukervennlig forening for kreftrammede , men så viste det seg altså å være ett forbund som bare bidrar til å forverre jungelen av informasjon og alternativer i en ellers vanskelig hverdag.
Nei jeg holder fast på troen på cellegiften og skolemedesinens utvikling, det er faktisk en grunn til at overlevelses prosenten blir høyere og høyere  , naturen kan ikke fikse alt , men takk og lov for tenknologiens utvikling og for tålmodige forskere som bidrar til at verden går fremover.
Nå bør bare kreftforeningen også utvikle seg litt slik at hverdagen og livet etterpå til kreftpasienter kan gjøres  lettere ved litt mer informasjon og veiledning ved en nystillt diagnose og underveis i prosessen.

Ha en fin kveld.

Tannleger og andre skremmende Doktorer.

På torsdag fulgte jeg tweensen min til tannlegen. En ganske vanelig ting å gjør tenker du vel nå, men for meg er det en enorm utfordring. Jeg lider nemmelig av tannlegeskrekk fra en annen dimensjon, bare det å skriv om dette får pulsen til å øke , så det at jeg faktisk fulgte henne helt inn til rommet er jo fenomenalt for meg. riktig nok sto jeg i døra, ganske klar til å forlate henne når som helst hvis det skulle bli nødvendig, men jeg holdt ut hele undersøkelsen.
Heldigvis er mine barn veldig klar over skrekken min og hun berømmet meg for god innsats da hun var ferdig og var vist ganske stolt av sin mor som fiksa det å stå i døråpningen  til tannlegen...
Det er ille å snakke om og å skrive om , men å faktisk gå inn døra og sitte å vente på tur er grusomt, selvom det ikke er jeg som skal til tannlegen eigang..
Frykten er totalt irrasjonel og utrolig irriterende, jeg kan faktisk bli ganske sint på meg selv for at jeg lar meg skremme av noe så triviellt som ett tannlegebesøk, men uansett hva jeg sier til meg selv eller  hvor mye jeg motiverer meg blir frykten stort sett verre for hver eneste gang. Heldigvis har jeg en snev av fornuft igjen slik at jeg regelmessig kommer meg til tannlegen. Eller jeg tørr ikke annet enn å gå regelmessig i frykt for at jeg må tilbringe mer tid i den stolen enn høyst nødvendig.
Vel det er bare 3 uker til det er min tur til å sitte der og det er ikke særlig hyggelig å tenke på, men 7 far i huset får nok en grei dag den dagen for jeg går ikke inn den døra fullt bevisst det er helt sikkert.

Det skulle vise seg at torsdagen skulle by på flere ubehagelige utfordringer av den emosjonelle sorten.

I familien her har vi en tendens til å være litt uheldige på sykdoms fronten..  og det siste skuddet på den stammen er en genfeil som heter Faktor V leiden mutasjon  foreløpig viser det seg at den yngste av mine flybarn "mitraljøsa" har vært riktig så disponert for denne og fått en litt sterkere versjon enn sine søsken. Hun hadde veiledningstime på sykehuset og jeg var med. Jeg har i forkant lest meg ganske godt opp på dette så jeg var ikke særlig urolig, men jeg var ikke helt forberedt på hvem og hvor denne konsultasjonen skulle være hos.
For 5 1/2 år siden fikk den eldste i søskenflokken her kreftdiagnosen, ett stort sjokk både for oss alle ikke minst for den nybakte mor som hun var.  Det var noen tøffe år med ganske tøff behandling , men heldigvis er hun i dag frisk.
Konsultasjonen vi skulle på på torsdag viste seg å være på kreftsenteret på ssk og hos Dr. Tran ( som var en av den eldstes leger under kreftbehandlingen)

Følelsen var langt i fra god da jeg gikk inn gjennom de dørene igjen, jeg ble faktisk fysisk kvalm da jeg kom inn. Merkelig reaksjon egentlig for jeg visste jo hva vi skulle, men kroppen og psyken har nå en gang en tendens til å reagere litt irrasjonellt når det er noe som har satt sitt preg på den.
Veiledninga gikk bra og vi fikk klarhet i en del ting , men jeg var ikke særlig tess resten av dagen, en killer hodeverk satt effektiv stopper for den planlagte deltagelsen ( på arrangørsiden iallefall) på rulleskirennet til vindbjartski. Ble en ganske stille kveld heller.


Helga har gått med til å gjøre en del forfallent arbeid.. der i blandt rydde tweensen's soverom. OMG ho er ikke verdensmester i å holde det i orden iallefall og har desverre arvet 7.far i huset's samlegen.. Kastet 4 søppelsekker med dill og dall og fikk 3 kasser på loftet med ting hun gjerne ville spare på , men ikke bruker .
Nå er det skikkelig koselig der inne og hun er faktisk riktig så glad og fornøyd med resultatet selv om hun måtte tilbringe halve fredagskvelden med å rydde.
I dag har 7. far i huset satt opp kjøkkendøra ( etter at han var ferdig med å male alle lister og bord som han skulle bruke til åpningen inn til kjøkkenet 3 strøk fant jeg ut at jeg heller ville ha ei dør..) Han har til og med kutta listene selv og det er litt av en bragd for ham,  for jeg kan trygt si at vi har hatt en ganske dyr opptenningsved ved ett par annledninger tidligere når han har prøvd seg på det. Stolt av seg selv er mannen og jeg med..
Oppussings rommene er nå snart klarert helt ferdige, og huset begynner endelig å se ut som om det ikke er noen prosjekter på gang overalt. Alle midlertidige "oppbevaring's" plasser er nå ryddet og klarert med unntak av en som jeg skal ta tak i akkurat NÅ.

Ha en fortreffelig aften.