Tannleger og andre skremmende Doktorer.

På torsdag fulgte jeg tweensen min til tannlegen. En ganske vanelig ting å gjør tenker du vel nå, men for meg er det en enorm utfordring. Jeg lider nemmelig av tannlegeskrekk fra en annen dimensjon, bare det å skriv om dette får pulsen til å øke , så det at jeg faktisk fulgte henne helt inn til rommet er jo fenomenalt for meg. riktig nok sto jeg i døra, ganske klar til å forlate henne når som helst hvis det skulle bli nødvendig, men jeg holdt ut hele undersøkelsen.
Heldigvis er mine barn veldig klar over skrekken min og hun berømmet meg for god innsats da hun var ferdig og var vist ganske stolt av sin mor som fiksa det å stå i døråpningen  til tannlegen...
Det er ille å snakke om og å skrive om , men å faktisk gå inn døra og sitte å vente på tur er grusomt, selvom det ikke er jeg som skal til tannlegen eigang..
Frykten er totalt irrasjonel og utrolig irriterende, jeg kan faktisk bli ganske sint på meg selv for at jeg lar meg skremme av noe så triviellt som ett tannlegebesøk, men uansett hva jeg sier til meg selv eller  hvor mye jeg motiverer meg blir frykten stort sett verre for hver eneste gang. Heldigvis har jeg en snev av fornuft igjen slik at jeg regelmessig kommer meg til tannlegen. Eller jeg tørr ikke annet enn å gå regelmessig i frykt for at jeg må tilbringe mer tid i den stolen enn høyst nødvendig.
Vel det er bare 3 uker til det er min tur til å sitte der og det er ikke særlig hyggelig å tenke på, men 7 far i huset får nok en grei dag den dagen for jeg går ikke inn den døra fullt bevisst det er helt sikkert.

Det skulle vise seg at torsdagen skulle by på flere ubehagelige utfordringer av den emosjonelle sorten.

I familien her har vi en tendens til å være litt uheldige på sykdoms fronten..  og det siste skuddet på den stammen er en genfeil som heter Faktor V leiden mutasjon  foreløpig viser det seg at den yngste av mine flybarn "mitraljøsa" har vært riktig så disponert for denne og fått en litt sterkere versjon enn sine søsken. Hun hadde veiledningstime på sykehuset og jeg var med. Jeg har i forkant lest meg ganske godt opp på dette så jeg var ikke særlig urolig, men jeg var ikke helt forberedt på hvem og hvor denne konsultasjonen skulle være hos.
For 5 1/2 år siden fikk den eldste i søskenflokken her kreftdiagnosen, ett stort sjokk både for oss alle ikke minst for den nybakte mor som hun var.  Det var noen tøffe år med ganske tøff behandling , men heldigvis er hun i dag frisk.
Konsultasjonen vi skulle på på torsdag viste seg å være på kreftsenteret på ssk og hos Dr. Tran ( som var en av den eldstes leger under kreftbehandlingen)

Følelsen var langt i fra god da jeg gikk inn gjennom de dørene igjen, jeg ble faktisk fysisk kvalm da jeg kom inn. Merkelig reaksjon egentlig for jeg visste jo hva vi skulle, men kroppen og psyken har nå en gang en tendens til å reagere litt irrasjonellt når det er noe som har satt sitt preg på den.
Veiledninga gikk bra og vi fikk klarhet i en del ting , men jeg var ikke særlig tess resten av dagen, en killer hodeverk satt effektiv stopper for den planlagte deltagelsen ( på arrangørsiden iallefall) på rulleskirennet til vindbjartski. Ble en ganske stille kveld heller.


Helga har gått med til å gjøre en del forfallent arbeid.. der i blandt rydde tweensen's soverom. OMG ho er ikke verdensmester i å holde det i orden iallefall og har desverre arvet 7.far i huset's samlegen.. Kastet 4 søppelsekker med dill og dall og fikk 3 kasser på loftet med ting hun gjerne ville spare på , men ikke bruker .
Nå er det skikkelig koselig der inne og hun er faktisk riktig så glad og fornøyd med resultatet selv om hun måtte tilbringe halve fredagskvelden med å rydde.
I dag har 7. far i huset satt opp kjøkkendøra ( etter at han var ferdig med å male alle lister og bord som han skulle bruke til åpningen inn til kjøkkenet 3 strøk fant jeg ut at jeg heller ville ha ei dør..) Han har til og med kutta listene selv og det er litt av en bragd for ham,  for jeg kan trygt si at vi har hatt en ganske dyr opptenningsved ved ett par annledninger tidligere når han har prøvd seg på det. Stolt av seg selv er mannen og jeg med..
Oppussings rommene er nå snart klarert helt ferdige, og huset begynner endelig å se ut som om det ikke er noen prosjekter på gang overalt. Alle midlertidige "oppbevaring's" plasser er nå ryddet og klarert med unntak av en som jeg skal ta tak i akkurat NÅ.

Ha en fortreffelig aften.