Dugnad..

Jeg liker å innvolvere meg i barna og deres fritidsaktiviteter og ikke minst i skolehverdagen og livet generellt.
Jeg har i mange år vært så heldig å få lov til og ikke minst hatt anledning til å være med, først guttungen og så jentungen, på tur med skolen hver torsdag.
 De har vært så heldige å ha en ildsjel av en lærer som har ett sterkt og brennende engasjement for barn og fysisk aktivitet, de har vært på tur i skog og mark,sykkelturer ,toppturer, bærturer og blomster turer. vinterstid er det skiturere som gjelder og kun 1 gang i løpet av 10 år er en tur dag avlyst pga. været .( Det skal være sagt at da var det kommet ca 40 cm snø i løpet av morgentimene og gradestokken krøp hurtig ned mot -20....)
Vi har vært på mange fantastiske turer og jeg har blitt kjent med med elevene til barna på en helt anna måte enn de fleste foreldre har mulighet til.
Det var ganske vedmodig da klassen  til minstjenta skulle bytte lærer i 6. klasse å forholde seg til samme lærer i 10 år er ganske greit iallefall når man har blitt så godt kjent som vi har, sammarbeid skole/ hjem har vært supert og lærerens villighet til å gjøre det lille ekstra som betyr så mye, har passet meg utmerket da jeg selv innser at jeg kanskje har for mye tid til å tilrettelegge innimellom...
Jeg har aldri vært redd for å ta i ett tak eller stille opp på dugnadsarbeid så det var ganske flott å møte en like sinnet der som nok har tatt det enda ett hakk lenger enn det jeg har .
Heldigvis er det læreren som er trener i skigruppa så samarbeidet blomstrer og jeg får "tilrettelegge" så mye jeg vil.
Det er moro å være en del av barnas miljø, det betyr at jeg må kjøre ut noen aviser, steke noen vaffler, henge opp julepynt i sentrum eller sitte i sekreteriatet under ett  renn, men så mange flotte mennesker man treffer da og så mye morro barna får igjen for at vi bidrar.
Flere skulle prøvd, for det er faktisk ganske gøy å jobbe dugnad....