7.far i huset.

Vi har vel alle våre uvaner , noe som kanskje irriterer våre nærmeste i mer eller mindre grad.
Jeg er intet unntak desverre , nå har jeg ikke tenkt å blott legge alle mine feil å lyter her, men jeg har en uvane som har ført til ett par morsomme situasjoner iallefall for meg. Jeg er nemmelig fæl til å tømme min kalde kaffi i 7.far i husets kaffi kopp ... jeg rekker sjeldent å drikke den opp mens den er varm og da er det jo utrolig lettvindt å helle den i hans kopp når jeg setter meg for å ta en ny kopp.
Stakkars mann,  han har etterhvert blitt flinkere til å sjekke koppen sin , men av og til glipper det litt og da kan du tro det dukker opp en del merkelige grimaser , sitter vi ute er det nå en ting da kan han i det minste bli kvitt den kalde greia, men på kjøkkenet er det jo uaktuellt å spytte på gulvet selvom han nok har lyst av og til. Man skulle tro at jeg fikk noen sure kommentarer og iallefall når jeg hver eneste gang begynner å le for jeg glemmer jo å si i fra..

Men 7.far i huset er en tålmodig mann , han rister bare litt på hodet og sier : har du tømt den kalde kaffien din i koppen min nå igjen .. og finner seg en ny kopp med varm kaffi.
Det kan jo være jeg hadde tenkt meg om 2 ganger hvis han bruste litt med fjærene ved disse anledningene, men som sagt 7.far i huset er tålmodigheten selv når det kommer til dette.

Når man velge å gifte seg med en betraktelig ynger dame full av påfunn og spillopper  er det kanskje ikke så rart han med årene har utviklet en slags toleranse mot diverse påfunn, det er ikke måte på hva jeg og avkommet kan finne på å utsette ham for innimellom, alt i fra å bli spylt med hage slangen når han kommer hjem fra jobb til guttungens lek med fjernkontroll nr 2 når 7.far i huset ser fotballkamp.
Fortvilelsen var stor da kanalene skiftet fortløpende og tv-en plutselig gikk av. Og guttungen ? ja han lo så tårene trillet.

7.far i huset er nå en ganske fåmælt og tålmodig mann som må finne seg i litt av hvert , men som er snill og god.
Han tar fort ett hint når en av ungene sitter på kjøkkenet og prater med fruen og blikket sier ikke forstyrr. Da tuster han ut og oppholder de andre, så hjertesorg, bekymringer eller problemer kan løses i fred og ro.
Han sitter også stille (om enn ikke helt frivillig) når mitraljøsejentungen setter igang med talen på inn og ut pust, da hender det titt og ofte han må ha en liten pause i godstolen når hun er gått hjem , men snakke det får hun og det er noe hun KAN.
7. far i huset fikk heder omtale i dagens innlegg og det tror jeg trengs i ett ikke helt a4 hjem, sånn innimellom.

Ha en uhøytidlig ettermiddag.