Pc forbud og bonus samtaler.

Virkeligheten er at mine barn faktisk ikke er perfekte..
Hm kan nok virke utrolig ja , men sånn er det nå en gang.
Så i dag har min vakre tweens på dratt seg selv en aldri så liten husarrest og en inndratt pc.
12 år er en vinduderlig alder ,,
med den mest fantastiske logikk, hva man vet når man er 12 og ikke minst så flott og engasjert alt blir formidlet. Man skulle tro jeg hadde lært litt mer i årenes løp dette er jo tross alt barn nr 5 jeg skal lose gjennom denne flotte fasen i livet og more to come neste år er hun jo i de fantastiske tenårene..
Jeg er nok noen erfaringer rikere når det kommer til håndtering av disse utfordringene , men likevel tar jeg meg selv i å gå i ett par av de samme fellene .

Heldigvis har jeg lært å stoppe utviklingen av krangling og diskusjoner i stedenfor og fullstendig blåse meg opp og ta ufornuftige og til dels urettferdige avgjørelser.
For det er nå en gang slik at det er opp til oss som foreldre å rettlede barna gjennom den ganske forvirrende perioden i livet disse årene er.
Det er ikke alltid like lett å holde hodet kaldt , men det er jo lov å trå feil og jeg er ikke redd for å si unskyld til barna når jeg innser at det er akkurat det jeg har gjort. Hvordan skal de ellers lære å si unskyld eller innrømme feil, hvis ikke vi voksne rollemodeller gjør det ?
Jeg tror selv jeg er en ganske tolerant forelder som har stor tillit til mine barn , de noe eldre vil vel kanskje kalle meg en forståelsefull diktator og pst i en og samme person , men det håper jeg da virkelig er i spøk. Pst stemmer nok men diktator , nei den vil jeg ikke være med på..

Min kjepp hest har alltid vært å tenke selv, ikke la andre ta avgjørelser for en. Barna blir fortalt og formant at vi alltid må  stå til ansvar for våre egne handlinger uansett og at vi må tenke selv ,være kritiske nysgjerrige og søkende for å finne svar .
Aldri la det være opp til andre å styre og bestemme over en.
Vel i dag har altså lille snuppehøna her tenkt vel mye helt selv uten å være særlig kritisk og iallefall ikke tenkt nøye over at hun skal stå til ansvar for sine handlinger selv om hun fikk veldig klar beskjed om konsekvensene . Resultatet ble som sagt husarrest og 0 pc, noe hun har taklet på strak arm. Blid og fornøyd har hun trippet rundt sin mor og far hele kvelden og jammen med har det kommet en lang og flott samtale om livet , venner , familie og ja stort sett det meste, ut av hele situasjonen.
En skikkelig bonussamtale.
Lykkelig gitt snuppa til sengs med en større forståelse for så mangt og jeg sitter beriket igjen og er kommet enda nærmer min datter.
 Er glad jeg gav henne noen dagers husarrest for da har hun jammen med tid til å være sammen med "de gamle" enda en kveld.

Ha en god natt .